21. Spontanteater

Klassen skal sammen lage et teaterstykke. Elevene bestemmer hvem som er med, og hva handlingen dreier seg om. Læreren fungerer som igangsetter ved at hun eller han stiller spørsmål som elevene besvarer. Oppgaven ligner dermed på oppgave 15, Fortellingen. Forskjellen her er imidlertid at denne fortellingen blir et teaterstykke.

Spørsmål for å få handlingen i gang:

  • Hvem er hovedpersonen? Gutt, jente, mann, kvinne, alder, hårfarge, navn?
  • Når begynner fortellingen? Årstid, måned, dag, tid?
  • Hvor finner handlingen sted? Land, by, bygning, rom?
  • Hvordan er været? Dette skaper atmosfære.
  • Hva gjør personene i fortellingen? Hva skjer så?

Det er viktig at læreren aksepterer alle svarene som kommer, alle svar er riktige. På den måten slapper elevene av og blir friere når de får gehør for sine forslag. Still åpne og ikke-ledende spørsmål. Hold fast i hovedkarakteren, ellers blir fortellingen for komplisert. Bruk hyppige repetisjoner for å huske handlingen. Spill de ulike scenene etter hvert som handlingen skrider fram. Gjør dette før de blir for vanskelige. Skriv ned hele stykket som en fortelling. Les den høyt til slutt. Alt skuespill fra elevenes side må gjøres på frivillig basis. Hvis ingen melder seg, vent. Når stillheten oppleves for trykkende, er det alltid en som melder seg.

Etter skuespillet: Del klassen i små grupper. Noen skal lage et dikt om et nøkkelord i stykket. Noen kan ta for seg gjenstander i stykket: f.eks. pizza – mobil, bro – butikk, klokke – joggesko. La to og to elever lage monologer av disse parene, la dem personifisere gjenstandene. Hvordan ville en pizza vært som menneske? Hvordan ville den oppføre seg, snakke, bevege seg, se ut?

Kommentar: Siden svarene kommer fra publikum, blir språket på deres nivå. Deres modenhet og språklige ferdigheter avgjør hvor komplisert eller enkelt plottet blir.

Variasjon

Med og uten rekvisitter/kostymer

Spinner

Login