En prat om økonomiske konsekvenser av avisabonnement for abonnenten og for avisen.

Per:
Etter skillsmissen min må jeg jammen snu hver stein i privatøkonomien og det er interessant. Hvordan betaler du abonnementet ditt?

Pål:
Jeg er ikke sikker, men jeg betaler vel hvert kvartal tror jeg. Slik har jeg gjort det bestandig.

Per:
Det er ikke sikkert det er så lurt. Se hva som står i avisens annonse. Et årsabonnement koster to tusen tre hundre og femti kroner. Et kvartal koster seks hundre og femti kroner. Hvis vi tar frem kalkulatoren kan vi regne ut effektiv rente.

Pål:
Kan vi ikke klare det med hoderegning? Fire ganger seks hundre og femti er to tusen seks hundre. Da blir renten to tusen seks hundre minus to tusen tre hundre og femti. Det vil si to hundre og femti kroner. Det vil si cirka ti prosent rente. Det er god rente.

Per:
Men det er ikke riktig. Forskjellen mellom to tusen tre hundre og femti og seks hundre og femti er ett tusen syv hundre kroner. Det er ekstrabetalingen om du velger å betale årlig kontra kvartalsvis. Gjennomsnittlig bundet beløp er dermed cirka åtte hundre og femti kroner. Rentene på to hundre og femti kroner er omtrent tretti prosent av gjennomsnittlig lån.

Pål:
Tretti prosent var mye. Dessuten er dette etter skatt så det vil tilsvarer omtrent førti prosent i banken. Men uansett er det jo bare småpenger. Det er kroner jeg lever av, ikke prosenter.

Per:
Vel, mange bekker små og så videre. Dessuten er nåverdien av å skifte fra å betale årlig til å betale pr kvartal mye mer enn to hundre og femti kroner.

Pål:
Det kan ikke være riktig. Selv om vi har droppet diskonteringen og bare anslått ved hoderegning, så kan ikke nåverdien være så langt unna to hundre og femti kroner. Jeg gjetter to hundre og tretti. Det skal jeg kontrollregne med excel og gi deg beskjed. Langt unna to hundre og femti kroner blir det uansett ikke.
 
Per:
Tenk deg om. Du er førtito år år og kommer sikkert til å være abonnent på avisen i tyve år til. Bytter du til årlig betaling, bytter du neppe tilbake igjen senere. Sparer du to hundre og femti kroner hvert år i tyve år år tipper jeg nåverdien av å bytte er ca fire tusen kroner. To hundre og femti ganger tyve er fem tusen kroner og så trekker vi litt fra for diskontering.

Pål:
Du har helt rett. Pussig hvor lett det er å sette på seg skylappene og analysere for snevert. Fire tusen her og fire tusen der. Som skipsreder Fredriksen visstnok en gang sa: en milliard her og en milliard der, det blir fort penger av det.

Per:
Husker du noen flere av prosjektvettreglene vi lærte på høyskolen? Alternativene her er årlig eller kvartalsvis betaling, så den er grei.

Pål:
Jeg husker den femte: Bland ikke hummer og kanari. Stikkordene her var inflasjon, finansiering og skatt. Jeg tror ikke vi kan ha gjort mye feil på det punktet.

Per:
Og så husker jeg den siste: Hev blikket. Hvor kommer denne lønnsomheten fra?

Pål:
Her er det enkelt. Avisen vil gjerne at vi betaler årlig, og derfor gjør de det lønnsomt for oss. De sparer mye tid og litt penger på å sende ut en årlig kontra fire regninger pr. år. Når kundene har betalt årlig er avisen sikre på at de er abonnenter hele året. Dessuten bedrer det likviditeten for avisen når mange betaler på forskudd for et helt år. Det var dette med mange bekker små.

Per:
Jeg tror avisen har omtrent syttifem tusen abonnenter. Om alle betaler årlig, altså ett tusen syv hundre kroner ekstra, blir det mye penger av det. Jeg går fort surr i nullene når det er så store tall.

Pål:
Hoderegning med store tall er jeg god i. Hadde beløpet pr abonnent vært to tusen kroner er syttifem ganger to lik ett hundre og femti. Tre nuller fra antall abonnenter og tre nuller pr abonnent blir seks nuller til sammen - altså ett hundre og femti millioner. Beløp pr abonnent er ett tusen syv hundre og ikke to tusen. Altså femten prosent lavere, det vis si ett hundre og tretti millioner.

Per:
Men jeg tror de aller fleste betaler kvartalsvis som deg. Dermed blir det ikke så mye penger, men mye blir det nok uansett.

Pål:
Jeg tror jeg en gang har hørt at ca halvparten betaler kvartalsvis, resten er omtrent likt fordelt på betaling pr. halvår og årlig. Jeg lurer på hvorfor ikke alle betaler årlig.

Per:
Det får du spørre deg selv om. Forklaringen er nok i mange tilfeller at dette ikke er noe bevisst valg, men heller en ikke-beslutning. Slik har vi gjort det bestandig.

Pål:
Takk for hjelpen. Penger spart er penger tjent. Jeg spanderer kinobilletten i kveld, men nå går vi videre.