Har du forstått kapittelet? Test deg selv:
I et nøtteskall
Todelinga i norsk litteratur i ei tradisjonell og ei modernistisk dikting held fram på 1900-talet. I byrjinga står likevel den tradisjonelle diktinga sterkast. Mange forfattarar prøver å skildre det moderne samfunnet som veks fram, ved at dei bruker motiv og skrivemåtar frå tidlegare tider. Natur, historie og religion blir rammene for å skildre korleis menneske blir stilte overfor etiske val. Fokuseringa på det nasjonale blir styrkt etter unionsoppløysinga, samtidig som gryande kvinnefrigjering, kulturkampar og motsetnader mellom den nye arbeidarklassen og andre klassar veks fram. Litteraturen blir også farga av at fascismen er på frammarsj i Europa, og av tydelegare politiske motsetnader der. I tillegg blir norske forfattarar påverka av nye filosofiske, psykologiske og vitskaplege tankar og oppdagingar. Den modernistiske diktinga går i ei anna retning enn den tradisjonelle og prøver å skildre den moderne verda med nye verkemiddel. Eksistensielle spørsmål og forholdet mellom natur og teknologi blir tekne opp ved at diktarane bryt med vanlege forventningar til litteratur.