- Går det bra? Du er ikke dårlig, vel? Jeg åpnet øynene og så et mildt, spørrende blikk. - Neida, jeg er ikke dårlig. - Sikker? For jeg har en cola du kan få, hvis du føler deg kvalm.
Hun mente det godt og jeg takket henne og sa at jeg ikke var kvalm. Hun smilte og fortalte at hun ofte ble dårlig når hun kjørte buss og derfor hadde med seg en bag full av cola. Jeg nikket og lurte på hvor hun skulle? Jo, hun skulle til Førde og da var det greiest å ta buss, ikke sant? Jeg nikket enda en gang og før jeg fikk spurt om noe mer, hadde hun satt seg i setet ved siden av.
-Men med disse nye bussene blir jeg egentlig ikke så kvalm, sa hun og pekte ut av vinduet.
- Se der! På den fjelltoppen der har jeg vært. Helt på toppen. Ser du? Der til høyre.
Jeg så uten å se, orket ikke finne toppen hvor hun hadde vært. Hun var en nydelig jente, men jeg ville ikke se en eneste ruvende tind. Jeg klappet henne på kneet og sa:
- Du er litt av en tøffing.
- Jeg klatret opp helt alene, svarte hun og grep hånden min.
Jeg lukket øynene og tenkte på alle disse hvite fjellene som vokser og vokser helt inn i himmelen og aldri forsvinner. Nå begynner det igjen, tenkte jeg. Alle folk hopper rundt fulle av hvite fjell og nå begynner det igjen.
Tekst: Ari Behn Illustrasjon: K. Kristiansen
ORDLISTE:
kvalm (adj.) = uvel i magen, ruvende (adj.) = stor, mektig summing (subst., entall, ubest. form) = svak brummelyd tind (subst., entall, ubest. form) = fjelltopp