Det var en gang en liten gutt som gikk på en vei. Da han hadde gått et stykke, fant han et skrin. "Det er visst noe riktig rart i det skrinet," sa han med seg selv. Men hvordan han snudde og vendte på det, var han ikke god for å få det opp. "Det er nok noe riktig rart, det," tenkte han.

Men da han hadde gått et stykke til, fant han en liten nøkkel. Så ble han trett og satte seg ned, og så tenkte han det skulle være moro om nøkkelen passet til skrinet, for et lite nøkkelhull var det på det. Så tok han den lille nøkkelen opp av lommen sin; først blåste han i nøkkelpipen, og så blåste han i nøkkelhullet, så satte han nøkkelen i nøkkelhullet og vred rundt. "Knepp!" sa det i låsen, og da han tok i lokket, var skrinet åpent.

Men kan du gjette hva det var som lå i skrinet?

Det var en kalverumpe.

Og hadde kalverumpa vært lengre, hadde eventyret vært lengre også.

Tekst: Nedskrevet av Asbjørnsen og Moe
Tegning: Otto Sinding

---

ORDLISTE:

kalverumpe (subst. entall, ubest. form) = hale fra en kalv
nøkkelpipen (subst. entall, best. form) = en del av nøkkelen ( rund stang med hull i)
skrin (subst., entell, ubest. form) = eske, liten kiste
vendte (verb, preteritum) = snudde den andre siden fram