Undervisningsopplegg – Skriftlig

Tilbakemelding på kreativ tekst – Holberg

Kunstner: Jørgen Roed, 1847/Samlaget

Tilbakemelding på den kreative teksten av Sarmad Ahmed på side 82 i Intertekst Vg2.

Klikk her for å laste ned tilbakemeldingen.

Dette er bra

+ Strukturen er god. Teksten er godt disponert i forkant og har en tydelig, rød tråd. Denne tråden starter allerede i overskriften: «Mitt ideelle-meg er mitt reelle-meg». I slutten av innledningen får vi vite hva overskriften betyr, og hva teksten forsøker å belyse: «Hva er grunnen til at vi tar oss bryet med å fremstille oss som noe vi nødvendigvis ikke er? Hvorfor ønsker vi å være andre personer enn oss selv?». Motsetningen mellom begrepene som er etablert i overskriften («mitt ideelle-meg» og «mitt reelle-meg») undersøkes hele veien igjennom, i alle avsnittene, og fabuleringen rundt disse utgjør den røde tråden. Teksten avslutter med følgende setning: «Mitt ideelle-meg er mitt reelle-meg. Jeg ønsker å være meg selv. Det er mitt ideale.» Her får vi en konklusjon i enden av den røde tråden som er basert på refleksjonen i avsnittene, men likevel gåtefull nok til at leseren må tenke over hva forfatteren har ment.

+ Teksten er kreativ i språket og den øvrige fortellemåten. Blant annet gjør den bruk av ironi og humor, og har et friskt språk.

Eksempler: « Jo, fordi når vi står opp dagen derpå og stirrer realiteten i speilet, da går vi på en smell.», «… selv om det krever hvite løgner både her og der», «Spør du meg, bør disse sidene bannlyses. Ikke misforstå meg, jeg synes det er ganske givende å få informasjon om hva du spiser til middag, og på hvilket tidspunkt du hopper i dusjen. Men samtidig som disse mediene har sin fremmarsj, vokser konseptet om at vårt ideelle-selv kolliderer med vårt reelle-selv.» og «Dagene da vi ligger under dyna og spiser potetgull, nevnes sjelden.» og «Vi vil at livene våre skal glitre».

+ Det vises mye norskfaglig kunnskap til tross for at teksten er holdt i en kreativ sjanger. Holbergs tekst fra opplysningstiden, Erasmus Montanus, drøftes på en avansert måte.

Eksempler: «På denne måten distanserer han [Rasmus Berg] seg fra sine røtter, og blir på et vis en ny person, til tross for at han har vært borte i et par år. Han er derfor et soleklart eksempel på hvordan vårt ideelle-selv kan ta overhånd over den vi egentlig er.» Og her: «Ser vi på en annen karakter i Erasmus Montanus, bygdens klokker Peter Degn, kommer budskapet mitt litt tydeligere frem. Peter Degn er ikke som andre kirkemenn. […] I møtet med Erasmus Montanus ser Peter Degn sitt ideale – en veltalende, utdannet mann med høy status. Hans reelle-selv, den han virkelig er, lever ikke opp til dette idealet.»

+ Teksten har tydelige essayistiske sjangertrekk gjennom personlige erfaringer, refleksjon og faktaeksempler. Eleven forventer et visst kunnskapsnivå hos leserne, og stiller spørsmål rundt allmenne/universelle temaer som identitet, lykke og meningen med livet. (Se sjangerboks.)

Eksempler på personlige erfaringer: «Jeg er aldri helt fornøyd med det jeg har», «I vinter var jeg og familien min på besøk i hjemlandet vårt. […] Å stå der som selveste Bill Gates, gjorde meg ikke mer lykkelig.»

Eksempler på refleksjon: «Men hva om han har forandret seg? Hva om «den han egentlig er» er denne lærde mannen? Blir det fortsatt riktig å si at Erasmus Montanus fremstiller seg selv som mye bedre enn de andre i bygda?» Og: «Er de virkelig det? Det bildet du har som profilbilde, viser det den gjennomsnittlige deg?» Og: «Hvordan oppnår man lykken? Det er det ikke noe enkelt svar på […].»

Eksempler på faktaeksempler: «Behovet for det Abraham Maslow kalte for selvrealisering – ønsket om å oppnå opplevelser som kjennes som høydepunkter eller åpenbaringer – er evigvoksende.» «En undersøkelse gjort av Statistisk Sentralbyrå i 2012, viste at hele 63 prosent av landets befolkning regelmessig bruker disse plattformene.»

+ Det er fint at det trekkes inn sitater fra andre kilder.

Eksempler: Abraham Maslow om selvrealisering, Statistisk Sentralbyrå om sosiale medier samt dikteren Hans Børli om det å være seg selv).

+ Kildelisten og referansene i teksten er korrekt ført, og sekundærkildene brukes godt.

Dette kan forbedres

– Teksten er «artikkelpreget» et par steder. Et par eksempler fra innledningen: «Likevel kan man rette søkelyset mot visse faktorer». Og: «Det er nok det sistnevnte som er blitt viktigst i dagens samfunn.» Og fra starten av et avsnitt: «I løpet av de siste femten årene har verden blitt oppslukt av et revolusjonerende fenomen, nemlig sosiale medier.» Her blir teksten litt for fortellende, og mindre fabulerende (undrende).

– Teksten kan ta enda lengre «sprang» når det gjelder å bruke personlige erfaringer og fantasi.

Forskjell på artikkel og essay: