Skriveramme – novelle

Undervisningsopplegg – Skriftlig

Skriveramme – novelle

vg2_Vendepunkt.jpg © Eky Studio/Shutterstock

Alt i novellen bygges opp rundt vendepunktet: handlingen, symbolikken og språket. Vendepunktet innebærer en overraskelse for leseren, og gjør at vi ser teksten i nytt lys.

Forberedelser før du begynner skrivingen – INNHOLD

  • Hvem er med?
    Bestem deg for hovedperson: Ung, gammel, syk, lykkelig, fortvilet, livstrett? Vær obs på at det lønner seg å gå ut fra realistiske, hverdagslige personer, ellers blir det lett eventyr.
  • Hva er temaet for novellen?
    Eks.: oppbrudd, problematisk kjønnsidentitet, forelskelse
  • Hva består vendepunktet i?
    Eks.: en livsendring, en tung beslutning, overvinnelse
  • Hvem har synsvinkelen?
    Eks.: Mannen som blir bedratt, kvinnen som bedrar, eller sønnen/datteren? Ofte kan det bli mer spennende hvis du velger en uvanlig synsvinkel, som et barn eller en gammel.
  • Hva er novellens ytre handling - konflikten? Husk at du må finne en konflikt eller et problem, ellers blir det kjedelig.
    Eks.: en liten gutt henger fastspent i et bilvrak, en tenåring nekter å spille konsert, en ung mann gir en tigger kaffe, en mor ler høyt i en begravelse.
  • Hvilke hovedsymboler skal teksten bygges opp rundt?
    Velg to-tre viktige symboler. Eks.: gjenstand, person, farge, vær, dyr, håndbevegelse. Symbolene er med på å gi spenning der leseren må gjette seg til betydningen.

! Husk at en novelle skal ha konsentrasjon, dvs. én hovedkonflikt. Det lønner seg også å la den foregå på ert sted, over et kort tidsrom. Sprer du deg for mye, blir det «utflytende» og kjedelig.

Når du er i gang: Hvordan få frem det du har tenkt ut? FORM

Introduksjon

  • Det kan være virkningsfullt å starte midt i handlingen, såkalt «in medias res». Da får du en flying start og inviterer leseren til å dikte med. Det kan du gjøre på forskjellige måter:
    • Handling («Han var tidlig ute og gikk med bestemte skritt. Som vanlig irriterte han seg over garasjen til naboen.»)
    • Replikk (««Denne gangen vil jeg bestemme selv,» sa hun og snudde ryggen mot venninnen.»)
    • Tankereferat (««Høyt henger den og sur er den,» tenkte han og spyttet på båten han aldri ville få råd til.»)
    • Gjenstand/symbol («Symaskinen stod på bordet, der den alltid hadde stått. Den gynget lett i etterdønningene etter jordskjelvet.»)
  • Du kan også «zoome» inn på handlingen med beskrivelse:
    • «Stranden lå underlig stille i morgenlyset. Den nyrakede sanden, de sammenslåtte parasollene, den stengte baren. Hun sparket av seg sandalene ...»

! Uansett teknikk må du allerede nå ha driv mot konflikten og vendepunktet – du må vite hvor du skal.


Komposisjon, stil og språk

  • Komposisjon: Hvordan vil du få frem tekstens konflikt? Møter hovedpersonen en annen person? Hva skjer mellom dem? Pass på å bygge opp spenningen gradvis, og veksle mellom dialog og handling. Det kan også være nyttig å tenke «filmklipp». Du kan klippe mellom ulike scener (tid/sted), eller mellom synsvinkelen til forskjellige personer. Slik skaper du spenning og forteller «mellom linjene».
  • Vis, ikke forklar. Fokuser på hva personene gjør og sier, bruk sansning og kroppsspråk aktivt. («Hun så ned, fingret med vesken. Varmen var fortsatt trykkende. – Vil du tenke over det?»)
  • Frempek: Legg ut tråder i fortellingen som varsler om noe som vil komme. Det kan være symboler, replikker eller handling. Kan du finne frempek i startsetningene over?
  • Utvikling av symbolene: Bruk symbolene til å bygge opp spenningen. Smelter isen? Ruster nøkkelen? Får treet knopper?
  • Stil: Hvordan snakker personene? Dialekt? Sosiolekt? Tørt og stivt, nervøst, bråkjekt? Måten personene snakker på, kan vise konflikt eller personlighet uten at du sier det rett ut.
  • Språk: Vær bevisst! I en dramatisk situasjon kan du f.eks. bruke korte setninger, som gir teksten et nervøst preg i retning hyperventilering/hjerteslag. Håpløse eller endeløse situasjoner kan understrekes gjennom mye repetisjon. Komma kan brukes bevisst for å skape «fart», med mange korte setningsledd, deretter setter du punktum og stanser opp. Bom.

Vendepunkt og avslutning

  • Hvordan vil du formulere de(n) viktige setningen(e) som gir overraskelsen? Husk å ikke røpe for mye! Leseren jakter på vendepunktet og kommer til å finne det, selv om det bare svakt antydes.
  • Avslutningen: Gir du leseren muligheten til å dikte videre – flere tolkningsmuligheter? (Såkalt «åpen slutt» - vanskelig!)

LYKKE TIL!

Spinner

Login