Undervisningsopplegg – Skriftlig

Skriveramme – novelle

© Eky Studio/Shutterstock

Alt i novellen bygges opp rundt vendepunktet: handlingen, symbolikken og språket. Vendepunktet innebærer en overraskelse for leseren, og gjør at vi ser teksten i nytt lys.

Forberedelser før du begynner skrivingen – INNHOLD

• Hvem er med?
  
  Bestem deg for hovedperson: Ung, gammel, syk, lykkelig, fortvilet, livstrett? Vær obs på at det lønner seg å gå ut fra realistiske, hverdagslige personer, ellers blir det lett eventyr.
• Hva er temaet for novellen?
  
  Eks.: oppbrudd, problematisk kjønnsidentitet, forelskelse
• Hva består vendepunktet i?
  
  Eks.: en livsendring, en tung beslutning, overvinnelse
• Hvem har synsvinkelen?
  
  Eks.: Mannen som blir bedratt, kvinnen som bedrar, eller sønnen/datteren? Ofte kan det bli mer spennende hvis du velger en uvanlig synsvinkel, som et barn eller en gammel.
• Hva er novellens ytre handling - konflikten? Husk at du må finne en konflikt eller et problem, ellers blir det kjedelig.
  
  Eks.: en liten gutt henger fastspent i et bilvrak, en tenåring nekter å spille konsert, en ung mann gir en tigger kaffe, en mor ler høyt i en begravelse.
• Hvilke hovedsymboler skal teksten bygges opp rundt?
  
  Velg to-tre viktige symboler. Eks.: gjenstand, person, farge, vær, dyr, håndbevegelse. Symbolene er med på å gi spenning der leseren må gjette seg til betydningen.

! Husk at en novelle skal ha konsentrasjon, dvs. én hovedkonflikt. Det lønner seg også å la den foregå på ert sted, over et kort tidsrom. Sprer du deg for mye, blir det «utflytende» og kjedelig.

Når du er i gang: Hvordan få frem det du har tenkt ut? FORM

Introduksjon

• Det kan være virkningsfullt å starte midt i handlingen, såkalt «in medias res». Da får du en flying start og inviterer leseren til å dikte med. Det kan du gjøre på forskjellige måter:
• • Handling («Han var tidlig ute og gikk med bestemte skritt. Som vanlig irriterte han seg over garasjen til naboen.»)
  • Replikk (««Denne gangen vil jeg bestemme selv,» sa hun og snudde ryggen mot venninnen.»)
  • Tankereferat (««Høyt henger den og sur er den,» tenkte han og spyttet på båten han aldri ville få råd til.»)
  • Gjenstand/symbol («Symaskinen stod på bordet, der den alltid hadde stått. Den gynget lett i etterdønningene etter jordskjelvet.»)
• Du kan også «zoome» inn på handlingen med beskrivelse:
• • «Stranden lå underlig stille i morgenlyset. Den nyrakede sanden, de sammenslåtte parasollene, den stengte baren. Hun sparket av seg sandalene ...»

! Uansett teknikk må du allerede nå ha driv mot konflikten og vendepunktet – du må vite hvor du skal.

Komposisjon, stil og språk

• Komposisjon: Hvordan vil du få frem tekstens konflikt? Møter hovedpersonen en annen person? Hva skjer mellom dem? Pass på å bygge opp spenningen gradvis, og veksle mellom dialog og handling. Det kan også være nyttig å tenke «filmklipp». Du kan klippe mellom ulike scener (tid/sted), eller mellom synsvinkelen til forskjellige personer. Slik skaper du spenning og forteller «mellom linjene».
• Vis, ikke forklar. Fokuser på hva personene gjør og sier, bruk sansning og kroppsspråk aktivt. («Hun så ned, fingret med vesken. Varmen var fortsatt trykkende. – Vil du tenke over det?»)
• Frempek: Legg ut tråder i fortellingen som varsler om noe som vil komme. Det kan være symboler, replikker eller handling. Kan du finne frempek i startsetningene over?
• Utvikling av symbolene: Bruk symbolene til å bygge opp spenningen. Smelter isen? Ruster nøkkelen? Får treet knopper?
• Stil: Hvordan snakker personene? Dialekt? Sosiolekt? Tørt og stivt, nervøst, bråkjekt? Måten personene snakker på, kan vise konflikt eller personlighet uten at du sier det rett ut.
• Språk: Vær bevisst! I en dramatisk situasjon kan du f.eks. bruke korte setninger, som gir teksten et nervøst preg i retning hyperventilering/hjerteslag. Håpløse eller endeløse situasjoner kan understrekes gjennom mye repetisjon. Komma kan brukes bevisst for å skape «fart», med mange korte setningsledd, deretter setter du punktum og stanser opp. Bom.

Vendepunkt og avslutning

• Hvordan vil du formulere de(n) viktige setningen(e) som gir overraskelsen? Husk å ikke røpe for mye! Leseren jakter på vendepunktet og kommer til å finne det, selv om det bare svakt antydes.
• Avslutningen: Gir du leseren muligheten til å dikte videre – flere tolkningsmuligheter? (Såkalt «åpen slutt» - vanskelig!)

LYKKE TIL!