Som student får du kanskje ikke så mange av disse, men senere i livet dukker de stadig opp i postkassen:
Forfallsdatoen her er 20. juli 2009. Du arbeider i en bedrift som hvert år sender ut regninger ved bankgiro for til sammen 100 millioner kroner. Vanligvis sender bedriften regningene ut fire uker før forfall. Erfaringsmessig betaler ca. 20 % av kundene regningene med en gang de er mottatt. I jakten på bedret lønnsomhet er det foreslått å sende ut regningene seks uker før forfall i stedet for fire. Det kan produseres noen gode grunner for det, men den virkelige grunnen er ønsket om bedret likviditet og dermed bedret lønnsomhet for bedriften.
De ansatte i din avdeling er uenige i dette forslaget. Noen mener det er uetisk å på denne måten forsøke å lure kunder til å betale unødvendig lang tid på forhånd. Andre mener enhver får passe på seg selv, og hvis noen vil betale tidlig, er det deres valg og ikke vårt. Dessuten mener denne gruppen at dette bare er et spørsmål om småpenger for hver enkelt kunde. Selv om vi er med i den første gruppen, kan det likevel være av interesse å beregne hvor mye likviditeten og lønnsomheten bedres ved omleggingen. Som den sist ansatte tildeles du denne oppgaven. Synes du svaret på dette spørsmålet bør påvirke holdningen til om forslaget er etisk akseptabelt eller ikke?
Se løsningsforslag