Dette er et utdrag av talen Malala Yousafzai holdt i FN 12. juli 2013 om barns rett til skolegang. Talen ble holdt på hennes 16 års fødselsdag, som fikk navnet «Malala-dagen». Malala ble tildelt Nobels fredspris i 2014, sammen med inderen Kailash Satyarthi.
Kjære brødre og søstre, dere må huske på en ting. “Malala-dagen” er ikke min dag. Det er dagen til enhver kvinne, enhver gutt og enhver jente som har hevet stemmen for sine rettigheter. [...]
9. oktober 2012 skjøt Taliban meg i venstre tinning. De skjøt vennene mine også. De trodde at kulene kunne bringe oss til taushet. Men de tok feil. Og ut av den stillheten steg tusenvis av stemmer. Terroristene trodde de kunne få meg til å gi opp, men ingenting endret seg utenom dette: Svakhet, frykt og håpløshet døde. Styrke, kraft og mot ble født.
Kjære søstre og brødre, jeg er ikke imot noen. Heller ikke er jeg her ut fra et ønske om personlig hevn mot Taliban eller noen anne terroristgruppe. Jeg er her for å si fra om at alle barn har rett til å gå på skolen. Jeg ønsker skolegang for sønnene og døtrene til terroristene, ikke minst Taliban.
Jeg hater ikke en gang talibeann som skjøt meg. Selv om jeg skulle hatt en pistol i hånden og han stod foran meg, ville jeg ikke skutt ham. Dette er medfølelsen jeg har lært av Muhammed profeten, Jesus og Buddha. Dette er arven jeg har fått fra Martin Luther King, Nelson Mandela og Muhammed Ali Jinnah. Dette er ikkevoldsfilosofien jeg har lært av Gandhi, Bacha Khan og Mor Theresa. Og dette er tilgivelsen jeg har lært av mine foreldre […].
Ekstremistene er redde for bøker og penner. Kunnskapens makt skremmer dem. De er redd for kvinner. Kvinnenes makt skremmer dem. […] Jeg husker det var en gutt på skolen vår som ble spurt av en journalist: «Hvorfor er Taliban imot skoler? Han svarte veldig enkelt, mens han pekte på boka si: «En taliban vet ikke hva som er inni denne boka.» De tror Gud er en liten, konservativ skapning som vil sende jenter til helvete bare fordi de går på skolen. […]
Ærede Generalsekretær, fred er nødvendig for skolegang. I mange deler av verden, særlig i Pakistan og Afghanistan, gjør terrorisme, krig og konflikter at barn ikke kan gå på skolen. Vi er så lei av disse krigene. Kvinner og barn lider over hele verden, på mange slags måter. I India er uskyldige og fattige barn ofre for barnearbeid. Mange skoler har blitt ødelagt i Nigeria. I Afghanistan har folk lidd under konflikt og ekstremisme i tiår. Unge jenter tvinges til å gjøre husarbeid og til å gifte seg tidlig. [...]
Kjære publikum, jeg retter her søkelyset mot kvinners og jenters skolegang, for det er de som lider mest. Det fantes en tid da kvinnerettsforkjempere ba menn om å føre saken for seg. Men nå vil vi gjøre det selv. [...]
Så i dag oppfordrer vi alle verdens statsledere til å endre strategien sin, og satse på fred og velstand. Vi oppfordrer dem til å la alle fredsforhandlinger ta hensyn til kvinners og barns rettigheter. En avtale som ikke tar hensyn til kvinners verdighet og rettigheter er uakspetabel. Vi oppfordrer alle regjeringer til å sørge for gratis obligatorisk skolegang for alle barn over hele verden. Vi oppfordrer alle regjeringer til å bekjempe terrorisme og vold, til å beskytte barn mot brutalitet og overgrep. Vi oppfordrer I-landene til å støtte økte utdanningsmuligheter for jenter i U-landene [...].
Kjære brødre og søstre[...] La oss føre en verdensomspennende kamp mot analfabetisme, fattigdom og terrorisme, og la oss gripe til pennen og boka. Det er våre mest slagkraftige våpen. Ett barn, én lærer, én penn og én bok kan forandre verden. Skolegang er den eneste løsningen. Skolegang foran alt!
Lenke til NRK Nyheter (03:41). (Talen varer til ca. 01:49): www.nrk.no