Kapittel 2

1. Keynes' teori ble lansert i siste halvdel av 1930-årene og hadde sin blomstringstid i 1950- og 1960-årene. Keynesianismens medisin mot en forventet nedgang er å

pumpe penger inn i økonomien og stimulere etterspørselen ved ekspansiv finanspolitikk
senke lønnene, de er for høye
øke skattene og sette pengene i Norges Bank
senke prisene og øke avgiftene
øke offentlig sparing

2. Når monetaristene hevder at "bare penger betyr noe", så svarer keynesianerne at

penger betyr noe, og det gjør også renten
penger betyr ingen ting i det lange løp
penger lukter, og bør derfor holdes utenfor
penger betyr noe, men andre ting, som finanspolitikk, betyr også noe
det som betyr noe, er at i det lange løp er vi alle døde

3. Hvem regnes som monetarismens far?

4. Monetaristene mener at

aktiv finans- og pengepolitikk gir oss kontroll over økonomien
i det lange løp virker en aktiv pengepolitikk stabiliserende
finjusteringer av økonomien er fåfengt, hold heller pengetilbudet stabilt
pengemengden bør vokse raskere enn produksjonen av varer og tjenester
en resesjon skyldes for liten etterspørsel

5. Nyklassikerne skiller seg fra keynesianerne blant annet ved at de mener at

folks forventninger bygger på erfaringer
prisene er fleksible i det lange løp
etterspørselen i det lange løp er gitt
klassisk dannelse er avgjørende for økonomisk vekst
folks forventninger er rasjonelle

6. For å øke aggregert tilbud anbefaler tilbudssideøkonomene ensidig

7. Nykeynesianerne mener at

priser og lønninger er fleksible også i det korte løp
monetaristene i bunn og grunn har rett
priser og lønninger tilpasser seg, men bare langsomt
stimulering av etterspørselen er fåfengt
lønningenes funksjon er bare å skape likevekt i arbeidsmarkedet

Kapittel 2

Login