Tilfeldig utvalg

Her kan du bryne deg på et tilfeldig utvalg oppgaver hentet fra alle oppgavene til hele boken. Utvalget blir generert på nytt hver gang du åpner dokumentet.

1. Den aggregerte tilbudskurve stiger bratt

når arbeidsledigheten er mindre enn naturlig arbeidsledighet
når vi nærmer oss potensielt nasjonalprodukt
når produksjonen er lik eller større enn potensielt nasjonalprodukt
når inntekten stiger
i ingen av tilfellene a-d

2. Nyklassikerne skiller seg fra keynesianerne blant annet ved at de mener at

folks forventninger bygger på erfaringer
prisene er fleksible i det lange løp
etterspørselen i det lange løp er gitt
klassisk dannelse er avgjørende for økonomisk vekst
folks forventninger er rasjonelle

3. Endringene i valutareservene er

summen av all fremmed valuta i norske banker
nettoeksporten pluss nettokapitalflyten
folks beholdning av valuta
Norges Banks samlede reserver
det Norge har å rutte med i utlandet

4. Aggregert etterspørsel i en åpen økonomi består av

privat konsum og investering, offentlige utgifter til varer og tjenester og nettoeksport
private og offentlige utgifter til varer og tjenester
privat og offentlig konsum og investering og eksport
det beløp konsumentene er villige til å bruke på norske varer og tjenester
all etterspørsel i landet

5. Privat konsum består blant annet av

utgifter til matvarer og skatt
investering i aksjer og obligasjoner
utlendingers privatkjøp i Norge
husholdningenes sparing i norske banker
nordmenns restaurantbesøk i Frankrike

6. Den marginale konsumtilbøyelighet

viser andelen av inntekten som går til konsum
er lik konsumet dividert med nettodisponibel inntekt
er den del av en ekstra krone i disponibel inntekt du vil bruke på konsum
er alltid større enn 1
er en tilbøyelighet som ikke er akseptabel

7. Når renten går opp,

lønner det seg å investere mer
går avkastningen på investert kapital opp
vil flere investeringsprosjekt bli ulønnsomme
endres investeringenes rentefølsomhet
fører akselerasjonsprinsippet til at investeringene går ned

8. Om lånemarkedet

I lånemarkedet tilpasser renten seg slik at ønsket sparing og ønsket konsum balanserer
Offentlig sparing er ikke en del av lånemarkedet
Lånemarkedet, som alle andre markeder, styres av tilbud og etterspørsel
Prisen på lån bestemmes av de private banker
Hvis renten i lånemarkedet er høyere enn likevektsrenten, betyr det at sparerne tilbyr mindre kapital enn investorene ønsker å låne

9. Det hersker likevekt i den enkle Keynesmodellen når

alle får det de ønsker
ønsket [planlagt] etterspørsel akkurat er lik nasjonalproduktet
alle produsentene får solgt alt det de tilbyr
det er full sysselsetting
det vi importerer, svarer til det vi eksporterer

10. Hvis den marginale konsumtilbøyeligheten <I>MKT</I> er 0,8 og vi importerer for 20 øre av hver ny krone vi tjener, hva er da [inntekts]multiplikatoren?

11. Hvis utgiftene til investering I plutselig skulle falle, sier Keynesmodellen at

nettonasjonalprodukt R vil begynne å falle og siden fortsette å falle, men det endelige fall vil være mindre enn fallet i I
R straks vil gå ned med et beløp mye større enn reduksjonen i I
R straks vil gå ned med et beløp mindre enn DI, og deretter holde seg i ro
det er mer sannsynlig at R vil øke enn at det vil falle
R vil begynne å falle, og vil fortsette å falle inntil R er redusert med et beløp betraktelig større enn DI

12. Hvis R faller som følge av et fall i investeringene I, må vi regne med at

både konsum C og sparing S vil gå opp
både C og S vil falle
C vil gå opp, men S vil falle
C vil gå ned, men S vil gå opp
hverken C eller S nødvendigvis vil endre seg

13. Med finanspolitikk mener vi

styring av finansmarkedet
finansministerens politikk
bruk av økonomiske variabler som fremkommer i statsbudsjettet
det samme som skattepolitikken
den politikk Norges Bank utfører

14. En balansert budsjettendring

virker kontraktiv
øker nettoeksporten og stimulerer aktivitetsnivået
virker ikke på økonomien i det hele tatt
stimulerer aktivitetsnivået og forverrer handelsbalansen
fører til en multiplikator som er større enn 1

15. Det hevdes ofte at økte offentlige utgifter er et mer effektivt virkemiddel enn tilsvarende beløp i skattelette fordi

det offentlige kontrollerer sine egne utgifter
det offentlige etterspør varer og tjenester som kommer alle til nytte
skattelette virker kontraktivt på økonomien
den offentlige sektor er mer effektiv enn den private
økte offentlige utgifter virker mer ekspansivt på økonomien enn tilsvarende beløp i skattelette

16. Et etterspørselssjokk er

sjokk etterspørrerne får som følge av sterk prisstigning
brå endringer i konsum, investeringer, nettoeksport eller offentlig finans- eller pengepolitikk som fører til skift i aggregert etterspørsel
etterspørsel som sjokkerer tilbyderne
brå endringer i produksjonskostnadene som skifter aggregert tilbud
kraftig prisreduksjon som fører til sterk økning i aggregert etterspørsel

17. Endringer i valutakursen vil mest sannsynlig forårsake et skift i aggregert etterspørsel ved en endring i

18. Kostnadsinflasjon [cost-push-inflasjon]

skyldes vanligvis skift i tilbudet
skyldes vanligvis økt aggregert etterspørsel
reflekterer en forventet inflasjon de fleste tilpasser seg
er vanligvis høyst flyktig og uforutsigbar
har ingenting med det ovenfor å gjøre

19. Om vi trekker inn realpengemengden i en ISLM-modell, vil en prisstigning føre til

20. Inflasjon fører generelt til

Tilfeldig utvalg

Login