Tilfeldig utvalg

Her kan du bryne deg på et tilfeldig utvalg oppgaver hentet fra alle oppgavene til hele boken. Utvalget blir generert på nytt hver gang du åpner dokumentet.

1. Keynes' teori ble lansert i siste halvdel av 1930-årene og hadde sin blomstringstid i 1950- og 1960-årene. Keynesianismens medisin mot en forventet nedgang er å

pumpe penger inn i økonomien og stimulere etterspørselen ved ekspansiv finanspolitikk
senke lønnene, de er for høye
øke skattene og sette pengene i Norges Bank
senke prisene og øke avgiftene
øke offentlig sparing

2. Monetaristene mener at

aktiv finans- og pengepolitikk gir oss kontroll over økonomien
i det lange løp virker en aktiv pengepolitikk stabiliserende
finjusteringer av økonomien er fåfengt, hold heller pengetilbudet stabilt
pengemengden bør vokse raskere enn produksjonen av varer og tjenester
en resesjon skyldes for liten etterspørsel

3. Ved beregning av den offentlige sektors andel av bruttonasjonalproduktet medregnes alle offentlige utgifter til

varer og tjenester
varer, utgiftene til tjenester tas ikke med
ferdigvarer og tjenester, utgifter til halvfabrikater tas ikke med
konsum, hva enten det er varer eller tjenester, andre utgifter tas ikke med
ingen av svarene a-d er riktige

4. Den marginale konsumtilbøyelighet

viser andelen av inntekten som går til konsum
er lik konsumet dividert med nettodisponibel inntekt
er den del av en ekstra krone i disponibel inntekt du vil bruke på konsum
er alltid større enn 1
er en tilbøyelighet som ikke er akseptabel

5. Offentlige utgifter til varer og tjenester

bestemmes av finanskomiteen på Stortinget
dekkes alltid av skatteinntekter
betaler for all skolegang i Norge
finansieres over statsbudsjettet
utgjør en ubetydelig del av nasjonalproduktet

6. Hvis den marginale konsumtilbøyeligheten <I>MKT</I> er 0,8 og vi importerer for 20 øre av hver ny krone vi tjener, hva er da [inntekts]multiplikatoren?

7. I Keynesmodellen bestemmes nasjonalinntekten av

8. Virkningen av en kontraktiv finanspolitikk i en overopphetet økonomi er

redusert aggregert etterspørsel og bevegelse mot potensiell produksjon
økning i prisnivået som fører til stabilisering
redusert aggregert tilbud, men forbedret handelsbalanse
forverret handelsbalanse som følge av sterk prisstigning
økt aggregert etterspørsel kombinert med økt sysselsetting

9. Etterspørselen etter penger bestemmes av

rentenivået og publikums kassahold
transaksjons-, spekulasjons- og sparemotivet
folks tilbøyelighet til å konsumere
nettonasjonalprodukt og prisnivået
publikums inntekt og rentenivået

10. Sikkerhetsmotivet får folk til å etterspørre mer penger

jo høyere rentenivået er
jo større usikkerheten er mht inntekter og utgifter
jo større både rentenivået og usikkerheten er
jo mindre både rentenivået og usikkerheten er
jo høyere prisene er

11. Hvis det pengepolitiske målet er å holde renten på et visst nivå ved hjelp av åpne markedsoperasjoner, og renten går under dette nivået, må myndighetene

kjøpe obligasjoner for å øke pengemengden og derved presse renten oppover
bruke finanspolitikk for å øke etterspørselen etter penger
heve renten på statsobligasjoner
skifte sentralbanksjef
selge obligasjoner for å redusere pengemengden

12. I det lange løp fører devaluering til

redusert arbeidsløshet og mindre underskudd på betalingsbalansen
økt arbeidsløshet og større underskudd på betalingsbalansen
redusert arbeidsløshet og lavere prisnivå
høyere prisnivå
redusert arbeidsløshet og større underskudd på betalingsbalansen

13. Fra nyttår til 15. juni 1999 senket Norges Bank signalrentene fire ganger med til sammen to prosentpoeng. Hvorfor skulle dette innvirke på rentenivået i Norge?

Fordi private banker i Norge er pålagt å følge Norges Banks signalrenter
Fordi vi regner med en sterk smitteeffekt fra signalrentene og over i det kortsiktige pengemarked hvor private banker låner penger
Fordi det er en avtale mellom Norges Bank og private banker om at bankenes renter skal ligge mellom Norges Banks signalrenter
Fordi Norges Bank har full kontroll med lånemarkedet og dermed kan fastlegge renten
Fordi EU har bestemt at det skal være slik

14. Hvilken av de følgende størrelser er ikke del av aggregert etterspørsel?

16. En nedgang i aggregert etterspørsel som følge av at en prisøkning fører til høyere rente, kalles

17. Et etterspørselssjokk er

sjokk etterspørrerne får som følge av sterk prisstigning
brå endringer i konsum, investeringer, nettoeksport eller offentlig finans- eller pengepolitikk som fører til skift i aggregert etterspørsel
etterspørsel som sjokkerer tilbyderne
brå endringer i produksjonskostnadene som skifter aggregert tilbud
kraftig prisreduksjon som fører til sterk økning i aggregert etterspørsel

18. Monetaristene hevder

at pengenes omløpshastighet varierer i takt med inflasjonen
at aggregert tilbud er fullstendig elastisk
at årsaken til inflasjon er for stor økning i pengemengden
at finanspolitikk er effektiv for å stabilisere økonomien
ikke noe av det ovenfor

19. Etterspørselsinflasjon [demand-pull-inflasjon]

skyldes vanligvis skift i tilbudet
skyldes vanligvis økt aggregert etterspørsel
reflekterer en forventet inflasjon de fleste tilpasser seg
er vanligvis høyst flyktig og uforutsigbar
har ingenting med det ovenfor å gjøre

20. Phillipskurven innebærer at

inflasjon og arbeidsledighet forsterker hverandre
målet full sysselsetting strider mot målet prisstabilitet
det ikke er sammenheng mellom inflasjon og arbeidsledighet i det korte løp
det ikke er sammenheng mellom inflasjon og arbeidsledighet i det lange løp
naturlig arbeidsledighet er større enn ønsket

Tilfeldig utvalg

Login