Kapittel 8 – Modernisme og tradisjonalisme – 1940–1980

INTERTEKSTGå tilbake til lærerressurs VG3

Klikk her for å laste ned fasiten.


Fasiter til oppsummeringsspørsmålene

Kapittel 8 – Modernisme og tradisjonalisme – 1940–1980

1. Hvilke politiske hendelser i Norge og i verden for øvrig har preget litteraturen i perioden 1940–1980? Lag en liste.

  • Andre verdenskrig
  • Atomvåpentrussel
  • Den kalde krigen
  • Norges medlemskap i NATO fra 1949
  • Utbyggingen av det norske velferdssamfunnet
  • Oljefunn fra 1960-/70-tallet
  • Vietnam-krigen på 1960-/70-tallet
  • Studentopprøret i Paris 1968
  • Ny studiestøtteordning førte til økt antall studenter
  • Sterk kommunistisk og feministisk ideologi på 1970-tallet

2. Gjør kort rede for utviklingen innenfor modernismen etter 1940 og forklar følgende fagbegreper: fremmedgjøringsteater, eksistensialisme, absurd teater, ekspresjonisme, femtitallsmodernisme, konkretisme og det nyenkle. Trekk inn relevante forfattere, tekster og kunstarter:

  • fremmedgjøringsteater: Etter den tyske dramatikeren Bertolt Brechts (1898–1956) Verfremdungstechnik: Dramatikk som bryter med Ibsens titteskapsteater og virkelighetsillusjonen; publikum skal ikke la seg rive med følelsesmessig, men ha distanse. Innslag av sang- og dansenumre som i en kabaret, og politisk motiv. Eksempel: Tolvskillingsoperaen (1928) og Mor Courage (1939). Inspirerte norske Jens Bjørneboe.
  • eksistensialisme: Filosofisk retning som oppsto med den danske filosofen Søren Kierkegaard i senromantikken (1800-tallet) og ble videreført av franske filosofer på 1940- og 50-tallet. Vektlegger at mennesket må ta valg og har ansvar for eget og andres liv. Idealet er et autentisk liv (at individet lever en bevisst tilværelse og tar valg).
  • Filosofer og verk:
    • Albert Camus (1913–1960): Den fremmede (1942) og Myten om Sisyfos: Essay om det absurde (1942).
    • Jean-Paul Sartre (1905–1980): Væren og Intet (1943).
    • Simone de Beauvoir (1908–1986): Det annet kjønn (1949), et viktig verk i feminismens historie.
  • absurd teater: Modernistisk teater som formidler tanken om at tilværelsen er meningsløs med absurde, meningsløse innslag som ikke gir svarene mennesket ønsker seg. Eksempel: Samuel Beckett: Mens vi venter på Godot (1952).
  • ekspresjonisme: Modernistisk retning der beskrivelsene av omverden er preget av individets følelser og tanker og blir subjektiv.
  • femtitallsmodernisme: Betegnelsen på den lyriske modernismen som fikk sitt gjennombrudd i Norge i 1950-årene. Krevende og preget av mye symbolikk, dystert verdensbilde og fokus på det fremmedgjorte individet. Diktereksempel: Gunvor Hofmo (1921–1995), Tarjei Vesaas (1897–1970), Paal Brekke (1923–1993).
  • konkretisme: Modernistisk stil/retning på 1960-tallet der det symboltunge kommer i bakgrunnen og fokus rettes mer mot den konkrete virkeligheten, tingene rundt oss. Forfatterne fokuserte på den fysiske verden som noe som har verdi i seg selv, ikke bare som bilde på noe annet. Eksempel: Olav H. Hauges (1908–1994) diktsamling Dropar i austavind (1966).
  • det nyenkle: Modernistisk stil/retning på 1960-tallet som viderefører fokuset på det konkrete. Idealet var at lyrikken skulle være enkel og forståelig for alle, og den konkrete virkeligheten er viktigere enn symboler. Eksempel: Jan Erik Vold (født 1939) Mor Godhjertas glade visjon. Ja (1968).

3. Gjør kort greie for utviklingen innenfor den tradisjonelle litteraturen etter 1940 og forklar følgende fagbegreper: sentrallyrikk, kamplyrikk, individpsykologisk roman, sosialrealisme, feministisk litteratur. Trekk inn relevante forfattere og tekster.

  • Sentrallyrikk: Strofisk lyrikk (lyrikk med like lange strofer, jevn rytme og enderim) om de store, eksistensielle spørsmålene. Klart språk og universelle symboler.
  • Kamplyrikk: Strofisk lyrikk, ofte med spesielt fast rytme. Motivet er politisk, og budskapet er å mane til handling og samhold. Typisk for 1930-tallets kommunistiske og anti-fascistiske lyrikk, men også synlig for eksempel i krigslyrikken. Eksempel: Inger Hagerups (1905–1985) «Aust-Vågøy» (1941).
  • Individpsykologisk roman: Roman der forfatteren fokuserer på hovedpersonens tanker og følelser, går ofte dypt i vedkommendes psyke. Fins i nyrealismens romaner på begynnelsen av 1900-tallet og forsterket seg med psykoanalysen i litteraturen på 1920-tallet. Også typisk for romaner fra etterkrigstiden. Eksempel: Torborg Nedreaas (1906–1987): Musikk fra en blå brønn (1960). Agnar Mykle (1915–1994): Sangen om den røde rubin (1956).
  • Sosialrealisme: Politisk motiverte romaner fra 1970-tallet, etter en sovjetisk tradisjon. Fast mønster: hovedpersonen får innsikt i roten til samfunnsproblemer og det fører til handling som bedrer situasjonen. Mange trekk til felles med realistisk litteratur fra 1870- og 80-tallet, men ofte med marxistisk grunnlag (se også feministisk litteratur). Eksempel: Dag Solstad (født 1941): 25. septemberplassen (1974).
  • Feministisk litteratur: En type sosialrealisme med fokus på kvinners situasjon og mål om likestilling. Eksempel: Liv Køltzow (født 1945): Hvem bestemmer over Bjørg og Unni? (1972).

4. Skriv fem setninger om forfatterskapene til tre modernistiske og tre tradisjonelle forfattere fra perioden.

  • Modernistiske forfattere:
    • Gunvor Hofmo (1921–1995):
      • Regnes som femititallsmodernist.
      • Ekspresjonistisk.
      • Om det isolerte, ensomme mennesket.
      • Mistet nær jødisk venninne under krigen.
      • Debut: Jeg vil hjem til menneskene (1946).
    • Paal Brekke (1923–1993):
      • Regnes som femititallsmodernist.
      • Brøt klassiske lyriske «regler».
      • Hovedmotstander til Øverland og Brekke i Tungetaledebatten.
      • Sentralt eksempel: Skyggefektning (1949).
      • Diktet «Tre ved stranden» fra samlingen Løft min krone, vind fra intet (1957).
    • Tarjei Vesaas (1897–1970):
      • Regnes som femititallsmodernist.
      • Skrev lyrikk, romaner og noveller.
      • Tidlig ute med modernistisk epikk (romaner, noveller).
      • Sentralt eksempel, lyrikk: Lykka for ferdesmenn (1949).
      • Sentralt eksempel, prosa: novellesamlingen Vindane (1952) og romanene Kimen (1940) og Fuglane (1957).
    • Johan Borgen (1902–1979):
      • Skrev noveller og romaner.
      • Influert av psykoanalysen.
      • Tidlig ute med modernistisk epikk (tradisjonell form, modernistisk menneskesyn).
      • Opptatt av identitet, barndom og psykoanalyse.
      • Sentral roman: Lillelord (1955).
    • Olav H. Hauge (1908–1994):
      • Representant for «konkretisme» og «tingdikt».
      • Viktig representant for seksistallsmodernismen.
      • Påvirket Profil-gruppa.
      • Internasjonalt orientert, oversatte bla. asiatisk lyrikk.
      • Sentralt eksempel: Dropar i austavind (1966).
    • Dag Solstad (født 1941):
      • Sentral i Profil-gruppa på 1960-tallet.
      • Påvirket av det konkrete hos Olav H. Hauge, Georg Johannesen og Tarjei Vesaas.
      • Rollespill-teori: mennesket har ikke noe fast jeg, men spiller bare roller.
      • Marxistisk forfatter og medlem av AKP (m-l) på 1970-tallet.
      • Sentrale tekster: Svingstol (1967), Irr! Grønt! (1969), Arild Asnes, 1970 (1971), Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land (1982).
    • Jan Erik Vold (født 1939):
      • Sentral i Profil-gruppa på 1960-tallet.
      • Skrev nyenkel lyrikk og nonsense-lyrikk.
      • Politisk og samfunnsbevisst.
      • Sentrale tekster: Mor Godhjertas glade visjon. Ja (1968) og kykelipi (1969).
      • Gikk ikke inn i AKP (m-l) på 1970-tallet.
    • Kjartan Fløgstad (født 1944):
      • Har kalt seg sosialmodernist (ikke sosialrealist).
      • Grunnleggende kjennskap til arbeiderkultur.
      • Innslag av magisk realisme i tekstene (overnaturlige hendelser som inngår naturlig i et realistisk univers).
      • Sentrale tekster: Novellesamlingen Fangliner (1972), romanene Dalen Portland (1977) og Fyr og flamme (1980).
      • Ikke Profil-medlem, ikke medlem av AKP (m-l) på 1970-tallet.
  • Tradisjonelle forfattere:
    • Arnulf Øverland (1889–1968):
      • Kommunist og anti-fascist.
      • Satt i konsentrasjonsleir under andre verdenskrig.
      • Aktiv under Tungetaledebatten på 1950-tallet.
      • Sentral artikkel: «Tungetale fra Parnasset» (1953).
    • Torborg Nedreaas (1906–1987):
      • Skriv individpsykologiske romaner og noveller.
      • Formidlet et kvinnelig perspektiv på krigen.
      • Kommunist.
      • Bøker om jenta Herdis: Trylleglasset (1950), Musikk fra en blå brønn (1960).
      • Om abort-problematikk: Av måneskinn gror det ingenting (1947).
    • Agnar Mykle (1915–1994):
      • Skrev romaner og noveller.
      • Budskap: ønske om rom for kjærlighet i et konformt samfunn.
      • Stevnet for retten 1957 pga. romanen Sangen om den røde rubin (1956) som ble bedømt som usedelig.
      • Mykle-saken i 1957 minnet om sedelighetsdebatten på 1880-tallet.
      • Forfatteren skrev lite etter rettssaken.
    • Jens Bjørneboe (1920–1976):
      • Dramatiker, lyriker og romanforfatter.
      • Tendensforfatter som var opptatt av undertryktes rettigheter og bla. av skolevesenet og fengselsvesenet.
      • Influert av Brechts fremmedgjøringsteater.
      • Romaner: Jonas (1955), Haiene (1974).
      • Skuespill: Semmelweiss (1968), Til lykke med dagen (1965).

5. Hva er Tungetaledebatten?

Tungetaledebatten var en debatt på 1950-tallet mellom representanter for modernistisk lyrikk (Paal Brekke og Erling Christie) og motstandere av modernistisk lyrikk (Arnulf Øverland og André Bjerke). Motstanderne hevdet at modernismen var banal og tullete i innhold, men alt for komplisert i form og at modernistene ikke hadde kunnskap om lyrikk. Navnet kommer av et foredrag som Øverland holdt i 1953, «Tungetale fra Parnasset».

6. Hva er Profil-opprøret?

Profil-opprøret kaller vi det litterære opprøret som en gruppe studenter sto for på 1960-tallet. Da «kuppet» de tidsskriftet Profil og lot det stå for en ny type litteratur: enklere og mindre symboltung og forståelig for alle.

Her kan du laste ned

Modernisme og tradisjonalisme
Spinner

Login