Litteratur og verdier – Middelalder – 500–1500
Middelalder og norrøn tid – de islandske ættesagaene og sagastilen – innfyllingsoppgave
Fyll inn rett ord/begrep. Sammenhengen i teksten kan gi deg tips om hvilket/hvilke ord som er riktig(e). Du kan gjerne bruke boka.
De bevarte islendingsagaene forteller om store på Island og ble skrevet på . Handlingen er som oftest hentet fra på Island fram til ca. 1030, og tegner et bilde av et samfunn. Dette samfunnet var et såkalt , det vil si .
Ætten var en viktig maktfaktor på Island på denne tiden. Ettersom det ikke fantes en sentralmakt som styrte, førte krangler og uvennskap mellom ulike familier ofte til langvarige og blodige kamper. er et sentralt begrep her, der slektninger av den drepte kunne ta ved å drepe drapsmannen eller en av dennes slektninger, dvs. en av samme blod. Dette var en tradisjon som stod sterkt i strid med kristendommens lære om forsoning, og blodhevn ble også forbudt da ble innført.
Mannsidealet var preget av og styrke, og mennene er hovedpersonene i . De viser ikke at de er redde, og selv om de er døende, kommer de med en tapper og slående . Døden er heller ikke den ytterste trussel i dette samfunnet, siden ætten lever videre gjennom ætten og ettermælet. Kvinnene skildres ofte som , og ofrer seg ofte helt for mannen sin, men i og i finner vi eksempler på at kvinnene også blir fremstilt som sterke og .
I og med at en sagafortelling var en , fokuserte den kun på de viktigste . Språket ble ganske knapt og konsist, uten ord. Blodige kamper blir beskrevet på en knapp og tørr måte, fortelleren hopper over det som ikke er relevant, og vi finner få hverdagslige hendelser.
Et kjent virkemiddel i sagalitteraturen er , altså litotes. Når man bruker litotes, uttrykkes og forsterkes meningen ved å benekte det motsatte av det som menes. I stedet for å si at en person ser bra ut, kan man for eksempel si at hun er «ikke akkurat stygg». Litotes understreker meningen på en måte.
I en saga er det en synsvinkel. Det er en fortellemåte hvor fortelleren står helt handlingen. Han sier ikke noe om personenes tanker eller følelser, og vi får bare fortalt de ytre hendelsene i historien. Dette fører til at den som leser eller lytter, må danne seg sitt eget bilde av hvordan miljøet og personene i sagaene så ut.
Intertekst old
Middelalder og norrøn tid – test deg selv – kryss av for rett påstand