Last ned lyden til denne oppsummeringen for avspilling og repetisjon på mp3-spilleren din.

5.8_Oppsummering.mp3

I dette kapitlet har vi brukt de ulike verktøyene fra kapittel 2, 3 og 4 på mange ulike prosjekttyper. Hensikten er å vise at det finnes en felles gjennomgangsmelodi i alle prosjektanalyser, om enn med betydelige variasjoner. Denne gjennomgangsmelodien består i først å budsjettere kontantstrøm og deretter lønnsomhetsberegne (verdsette) denne kontantstrømmen. Alle anvendelsene i dette kapitlet dreier seg om variasjoner over dette temaet.

For noen svært enkle prosjekter kan du sette opp kontantstrømmen direkte, dvs. uten noen budsjettering i det hele tatt. Andre ganger gjelder lønnsomhetsanalysen en kontantstrøm som er ferdig budsjettert. Uansett hvor kontantstrømmen kommer fra, må du beregne prosjektets nåverdi, internrente eller nåverdiprofil. Til denne overgangen bruker du formlene fra kapittel 3 og 4. Når du er fortrolig med det faglige innholdet i disse hjelpemidlene, er selve beregningen en teknisk operasjon. Den kan du trygt overlate til finanskalkulator eller regneark.

Vanligvis er budsjettarbeidet en stor og omfattende del av verdsettelsen. Den største utfordringen er å skaffe seg og deretter beholde oversikten i mange små regneoperasjoner. Ved å samle budsjettering og diskontering i det samme regnearket reduserer du dessuten faren for feil. I tillegg legger du forholdene til rette for enkelt å kunne analysere effekten av endrede forutsetninger.

I de aller fleste analysene her i boken vurderes prosjektets kvalitet ut fra dets nåverdi. I noen tilfeller er investor, i tillegg til nåverdien, også interessert i selve kontantstrømmen. Da kan det være aktuelt å forkaste et prosjekt med positiv nåverdi fordi nødvendige låneopptak påfører investor større usikkerhet og ubehag enn hva lånekostnaden reflekterer. For privatpersoner er dette aktuelt ved investering i egen bolig. Når kontantstrømmen i driftsfasen er en annuitet, kan prosjektanalysen gjøres spesielt enkel. Dette er ofte tilfellet når årlig salgsvolum er konstant og prisene på alle innsatsfaktorer og ferdigvarer stiger i takt med den generelle prisutviklingen. Da kan du bruke annuitetsmetoden. Denne metoden er dessuten nyttig i en grovanalyse også når kontantstrømmen ikke er en annuitet.

Finansieringsprosjekter gjelder ny gjeld og ny egenkapital. Kontantstrømmen for et gjeldsprosjekt viser pengestrømmen som går mellom långiver og låntaker. Denne består av gjeldsopptak, renter, avdrag og eventuelle gebyrer. Effektiv rente av denne kontantstrømmen kan beregnes før skatt og etter skatt. Skatteeffekten skyldes at renter og gebyrer kan trekkes fra skattepliktig inntekt. Dermed reduseres skattebetalingene.

Nåverdien av et gjeldsprosjekt finnes ved å diskontere lånets kontantstrøm med en kapitalkostnad som reflekterer effektiv rente på det beste lånealternativet. Lånets nåverdi viser hvor mye rikere eller fattigere låntaker blir ved å velge det analyserte lånet fremfor et annet lån som har effektiv rente lik kapitalkostnaden.

Den effektive renten er aldri lavere og nesten unntaksløst høyere enn den nominelle. Dette kan skyldes gebyrer ved opptak og betjening av lånet, eller at renten betales forskuddsvis og ikke etterskuddsvis. Det kan også skyldes den måten terminrenten (kortidsrenten) er beregnet på. Jo flere av disse tre egenskapene lånet har, desto høyere er effektiv rente i forhold til den nominelle.

Avdragsformen for et lån påvirker ikke effektiv rente, men påvirker nåverdien. Uansett om du velger serielån eller annuitetslån, koster derfor lånet det samme målt ved effektiv rente. Hvis kapitalkostnaden er høyere enn lånets effektive rente, for eksempel fordi lånet er subsidiert, har derimot annuitetslånet høyere nåverdi enn serielånet.

Obligasjonslån er langsiktig gjeld som vanligvis er sikret med pant. Siden obligasjoner er verdipapirer som omsettes i et marked på linje med aksjer, kan deres markedsverdi observeres fortløpende. Denne markedsverdien endrer seg i takt med markedsrenten, som er en representativ effektiv rente for et tilsvarende lån i hele kapitalmarkedet.

Egenkapitalens verdi og kostnad kan estimeres i en modell hvor aksjekursen er lik nåverdien av forventet dividende diskontert med egenkapitalkostnaden. Denne såkalte dividendemodellen for verdsettelse av aksjer er spesielt enkel å bruke hvis du forutsetter at dividenden er en annuitet som vokser eller faller med samme prosent i all fremtid. I dividendemodellen er det et spenningsforhold mellom dividende på kort sikt og dividende på lang sikt. Dette skyldes at økt investering finansiert av redusert dividende på kort sikt bare gir økt dividende på lang sikt dersom investeringen har positiv nåverdi.

Multippelmetoder verdsetter egenkapitalen eller totalkapitalen i selskapet ved å multiplisere to tall med hverandre. Det ene tallet kommer fra selskapet som skal verdsettes, mens det andre kommer fra sammenlignbare selskaper. Multippelmetoder er mye brukt i praksis, og deres styrke er at de er raske og billige å uføre og intuitivt lette å forstå. Hovedsvakheten er at de mangler teoretisk fundament fordi de verken bruker kontantstrøm eller diskontering.