Last ned lyden til denne oppsummeringen for avspilling og repetisjon på mp3-spilleren din.

7.4_Oppsummering.mp3

Ved avslutningstidspunktet for et prosjekt kan du konstatere hvilken kontantstrøm det faktisk oppnådde. På beslutningstidspunktet vet du imidlertid bare at flere alternative kontantstrømsutfall er mulige, og at bare ett av dem vil oppstå. Verdsettelsen skal sørge for at denne usikkerheten i fremtidig kontantstrøm kommer best mulig til uttrykk på beslutningstidspunktet.

Kapittel 6 presenterte følsomhetsanalyse, simulering og beslutningstre. Dette er tre metoder for å analysere risiko, og de har to fellestrekk i måten å behandle risiko på. For det første anser de all risiko som like viktig. Dette innebærer at selv om prosjektet inngår i en større portefølje av mange prosjekter, skiller ikke metodene mellom risiko som forsvinner ved diversifisering, og risiko som ikke forsvinner. Den første typen risiko kalles usystematisk, mens den andre kalles systematisk. Metodene fokuserer i stedet på summen av begge risikotyper, som kalles total risiko. Denne risikoen er bare relevant i sin helhet hvis du kun har satset på noen prosjekter, dvs. er en udiversifisert eier.

For det andre mangler metodene en kopling mellom risiko og nåverdi. De har ingen teori for sammenhengen mellom risiko og kapitalkostnad, dvs. for hvordan kontantstrømusikkerhet slår ut som et krav til forventet avkastning på investert kapital. I stedet brukes et risikofritt avkastningskrav. Metodene overlater derfor til beslutningstakers intuisjon å justere nåverdien for kostnaden ved å måtte bære risiko.

Her i kapittel 7 har vi gjennomgått et analyseverktøy som ikke deler disse to svakhetene. Porteføljeteorien viser hvordan risiko forsvinner når investor diversifiserer ved å spre sine investeringer over mange prosjekter. Det korrekte risikomålet i denne situasjonen er samvariasjonsrisiko, som reflekterer systematisk risiko. Resten av totalrisikoen, dvs. den usystematiske, forsvinner gjennom diversifisering. Samvariasjonsrisiko måles med kovarians, korrelasjon eller beta. Dette risikomålet reflekterer i hvilken grad prosjektets kontantstrøm går i takt med kontantstrømmen på markedsporteføljen. Denne markedsporteføljen er den mest veldiversifiserte porteføljen investor kan velge. Jo sterkere prosjektet går i takt med markedsporteføljen, desto mer risikabelt er det. Dette innebærer også at et prosjekt virker svært risikabelt vurdert alene fordi det har høy totalrisiko. Likevel kan det ha ubetydelig risiko som del av en portefølje fordi prosjektet i stor grad lever sitt eget liv uavhengig av generelle markedsbevegelser. Prosjektet har altså både høy totalrisiko og høy usystematisk risiko, men lav systematisk risiko.

Utstyrt med en bedre forståelse for risikobegrepet var neste trinn i dette kapitlet å kople sammen risiko og kapitalkostnad. Dette skjedde ved hjelp av kapitalverdimodellen (KVM). Denne modellen belaster prosjektet med en risikokostnad gjennom et tillegg i kapitalkostnaden. Denne risikokostnaden (-premien, -tillegget, -påslaget) er basert på prosjektets systematiske risiko, ikke på den totale. Risikokostnaden er høyere jo mer systematisk risiko det er i forventet kontantstrøm. KVM gir kapitalkostnaden både for egenkapital, gjeld og totalkapital.

I kapittel 6 og 7 har vi gjennomgått ulike metoder for å trekke usikkerhetsdimensjonen eksplisitt inn i prosjektanalysen. I praksis vil du imidlertid møte situasjoner der ingen av disse teknikkene kan brukes etter oppskriften. Dette skjer enten fordi de bygger på forutsetninger som ikke holder i virkeligheten, eller fordi nødvendige data ikke kan skaffes. Husk da på at selv om du ikke kan utføre de tallmessige beregningene metoden krever, kan den fortsatt bidra til å øke kvaliteten på din analyse. Selv om eksempelvis kapitalkostnaden ikke kan bestemmes fra KVM fordi betaverdier mangler eller eierne ikke er diversifiserte, er det fortsatt like viktig å se det nye prosjektet som del av eiernes portefølje. Riktignok kan du ikke bruke noen KVM-formel til å beregne kapitalkostnaden. Like fullt kan du bruke logikken om kapitalkostnaden som en sum av risikofritt avkastningskrav (som er lett å tallfeste) og en risikokostnad. Selv om denne siste komponenten blir umulig å anslå presist, vil du f.eks. ha kommet langt hvis du på mer kvalitativt grunnlag kan klassifisere prosjektet i en høyrisikogruppe eller en lavrisikogruppe. Kan du ikke utføre regnestykkene ifølge oppskriften, betyr ikke det at tankegangen bak oppskriften er verdiløs.