Vil Kartleggeren bli nettbasert?

Ja, arbeidet med å utvikle en nettbasert utgave av Kartleggeren er i gang og den vil være klar til bruk fra skolestart høsten 2011.

Hvordan fungerer funksjonsprofilene i Kartleggeren?

Beskrivelsen nedenfor er vinklet mot grunnskolen, men prinsippene er identiske for videregående skoler.

Kartleggeren er normert på et landsdekkende og representativt utvalg på 8100 elever. 100 % resultat på en gitt deltest angir landsgjennomsnittet på den aktuelle deltesten, på det aktuelle testnivået. Nedenstående tabell med et tilfeldig eksempel fra 7. klassetrinn førtest matematikk vil gjøre systematikken klar:

1. Hver deltest i Kartleggeren består av et varierende antall enkeltoppgaver, med lik råskåre. Hver deltest resulterer i et samlet råskåreprosentresultat, som varierer fra 0-100. (Det er disse verdiene som blir presentert i tabellene i Elevadministrasjon-vinduet i Kartleggeren Admin.)
2. De normerte gjennomsnittsverdiene angis som "100 % av norm" i funksjonsprofilene. Elevens faktiske resultat angis i prosent av den aktuelle gjennomsnittsverdien på hver enkelt deltest.
3. Beregningen resulterer i de vektede prosentpoengene som framkommer i bl.a. funksjonsprofil- og IAP-vinduene.
4. Eksempler på maksimalprosenter i forhold til norm (resultat på aktuell deltest dersom alle oppgaver er korrekt besvart).

Hva ligger det i resultatet når en elev skårer mer enn 100 % på en gitt deltest? 

Det betyr at eleven skårer over gjennomsnittet for sitt alderstrinn. 125 % betyr derfor at eleven skårer 25 % over landsgjennomsnittet for sitt alderstrinn. Det normale gjennomsnittsresultatet (angitt som 100 % av norm) ligger på 70-80 prosent på de fleste deltestene.

Hvem står bak Kartleggeren?

Grieg Multimedia var blant de eldste firmaene i Norge i bransjen - med sammenhengende filologisk og lingvistisk fundert datakompetanse fra 1986 fram til 2008. Firmaet ble da innlemmet i Forlagshuset Vigmostad & Bjørke, og inngikk med dette i et forlagsfellesskap der en rekke andre firmaer er integrert de senere årene.
Grieg Multimedia / Fagbokforlaget har i dag installert programvare for språk- og matematikktreningsformål ved 90 % av skolene i Norge, på alle undervisningsnivåer. I forbindelse med utviklingen av Kartleggeren har vi også knyttet til oss ekstern språklig og matematikkfaglig ekspertise med lang erfaring fra undervisning, forsking og testutvikling. Hovedansvarlig for norsktestene er cand.philol. Terje Dahl, for engelsktestene cand.philol. Elisabeth Attramadahl og for matematikktestene cand.mag. Agnar Svardal, alle med 15-20 års undervisningserfaring i norsk skole, i tillegg til kompetanse og erfaring fra testutvikling og statistisk modellering.

Hvordan er forholdet mellom Kartleggeren og Kunnskapsløftet?

Som kjent ble Kunnskapsløftet innført med virkning fra skoleåret 2006/07. En vesentlig endring i forhold L97 er det faktum at læringsmål bare er fastsatt for 2., 4., 7. og 10. klasse. Målene er også mindre presise enn i den gamle modellen, og lærerne står friere i valg av virkemidler/metoder for å nå disse. I tillegg må skolene/lærerne operasjonalisere læringsmålene som er fastsatt i Kunnskapsløftet, samtidig som de må fastsette læringsmål for de andre øvrige klassetrinnene lokalt. Dette får to konsekvenser for testprogrammer som Kartleggeren:

1. Ved en omlegging og ny normering vil ikke enkelttestene kunne normeres like presist som i L97, der det faktisk fantes et definert pensum for hvert klassetrinn. Vi vurderer derfor å gå over til å tilby testing bare på de definerte "kunnskapsmåltrinnene". Dette er imidlertid ikke endelig avgjort ennå.
2. Det vil ikke være hensiktsmessig å normere etter ny læreplan før planen har fått
   virke i minst tre år, og alle elever har fått opplæring etter planen i en full "læringsmålperiode".

Intensjonen med Kartleggeren er å måle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som elevene må inneha for å kunne nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Hensikten er ikke å erstatte vanlige fagprøver eller nasjonale prøver. Testene i Kartleggeren er også, naturlig nok, begrenset til emner som med rimelighet lar seg teste elektronisk.
 
Kartleggeren er normert på et representativt utvalg på 8100 elever på alle klassertrinn fra
5. kl – Vg1. Funksjonsprofilene er basert på dette materialet, som utgjør det statistiske grunnlaget for de genererte profilene, i forhold til landsgjennomsnittet på hvert klassetrinn på hver deltest.

Målene i Kunnskapsløftet går naturlig nok lengre enn til kun å måle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter (som eksempel kan nevnes temaer som språkhistorie og litteraturhistorie i norskfaget, som ikke inngår i Kartleggerens tester).
 
For å dokumentere måloppnåelse i forhold til kunnskapsmålene, må skolene som før tilby vanlige fagprøver på de ulike delområdene i Kunnskapsløftet. Kartleggeren er altså ikke ment som noen erstatning for disse, men heller som et grunnleggende verktøy og supplement til elevvurderingen.

Oppsummert:
Alt i alt vurderer vi det slik at dagens versjon av Kartleggeren inntil videre utgjør et hensiktsmessig kompromiss mellom ovenstående hensyn. Produktet er under kontinuerlig utvikling og blir stadig oppdatert med nye versjoner. Kartleggeren tester ikke selve måloppnåelsen eller graden av måloppnåelse som er beskrevet i Kunnskapsløftet på 4., 7. og 10. klassetrinn, men derimot grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som elevene må inneha for å kunne nå de beskrevne målene. Siden Kartleggeren er normert spesifikt på alle klassetrinn f.o.m. 5. klasse, kan programmet også benyttes til årlig testing og rapportering ved skolene.  
 
Hvordan har Kartleggeren kommet frem til grensen for hva som kan kategoriseres som ingen vansker, små vansker og store vansker. Hvor går grensene og hvorfor?
 
Grensene er satt på enklest mulig måte, for å imøtekomme vanlige læreres behov for å kunne tolke resultatene. Det har vist seg at målgruppen jevnt over ikke har den tilstrekkelige innsikten i statistikk til å kunne benytte standardavvik som referanse. I dagens versjon av Kartleggeren er grensene satt tentativt, som absolutte prosentverdier. Det anbefales at disse inndelingene uansett håndteres med stor varsomhet, og bare benyttes som estimater i skolens planleggingsarbeid. Betegnelsene bør derfor ikke tas med i utskrifter som evt. distribueres til elever og foresatte.

Det er selvsagt fullt mulig å angi standardavvik for alle deltester og alle nivåer, men vår erfaring har imidlertid hittil vært at mange brukere ikke har vært fortrolig med å lese og nyttiggjøre seg statistiske mål. Vi har derfor hittil bare valgt å tilby gruppeinndeling med faste prosentgrenser som ledetråd - med den unøyaktigheten og de feilkildene dette medfører.

Resultatkurvene fra normeringen viser normalfordelinger på alle deltester, på alle nivåer. I normeringsmaterialet gir grensene jevnt over en fordeling på:



Det presiseres igjen at grensene ikke er angitt som standardavvik, og at tolkningen derfor må gjøres med tilsvarende forbehold og forsiktighet. Standardavviksanalyser er gjennomført på alle deltester, på alle nivåer i forbindelse med normeringsarbeidet, og det er også klargjort for publisering av alternativ visning av standardavvik-grenser i kommende versjoner av Kartleggeren, til bruk for fagpersonell med nødvendig kompetanse i statistikk. Kartleggeren er for øvrig under kontinuerlig videreutvikling, og melding blir gitt umiddelbart ved programstart når nye versjoner er klar til publisering.

Finnes det noe empirisk dokumentasjon som støtter valg av oppgavetyper og oppbygging av prøvene? 

Kartleggeren er utviklet for å gi en antydning om funksjonsnivået på det som er blitt definert som "grunnleggende kunnskaper og ferdigheter" i de ulike fagene som inngår i testen. Det er selvsagt en åpen diskusjon hva som kan og bør falle inn under et slikt begrep, i tillegg til at selve datateknologien begrenser utvalget delemner som kan inngå i en slik definisjon (muntlige ferdigheter kan f.eks. vanskelig måles automatisk, slik).