«Alt som er lært, er kulturelt, mens alt som er medfødt, er naturlig».

Ut fra denne enkle, generelle kulturdefinisjonen kan vi trekke den slutningen at kultur er det motsatte av natur. Vi er naturlige vesener for så vidt som vi ikke kan lære oss å fly for egen maskin, vi blir eldre og dør, vi er avhengige av mat og hvile osv. Disse faktorene ved den menneskelige væremåte er det ingen kultur som kan rokke ved. Imidlertid gjør kulturen de biologiske, naturlige behovene om til kulturelle behov. Det at vi trenger mat er et diktat fra naturens side, men det er kulturen som har lært oss når, hvordan og hva vi skal spise.

I noen samfunn spiser man ett måltid om dagen, i andre tre eller fire. I noen samfunn spiser man nær sagt hva det skulle være, i andre er det forbud mot å spise for eksempel svin, hundekjøtt eller egg, og i atter andre føler et flertall et vagt ubehag ved å spise hestekjøtt. I noen samfunn spiser menn og kvinner hver for seg, andre steder spiser de eldste alltid først, mens i andre samfunn er det barna som har en slik førsterett.

Tilberedning av mat er naturligvis også kulturbestemt. I enkelte deler av verden, som i India og Italia, er tilberedningen av dagens hovedmåltid tradisjonelt tidkrevende og komplisert; andre steder, som i Norge og på Grønland, har man gjort enkelthet til en dyd. I Frankrike finnes det visstnok 35 måter å partere en okseskrott på; i Norge må vi stort sett klare oss med én. Krydring, steking versus koking versus røking, hvorvidt man spiser med pinner, med høyre hånd eller med kniv og gaffel, vegetarianisme og lavkarbodietter – alt dette er det kulturelle regler for, som ikke følger direkte menneskers behov for næring. Lutefisk, som har status som nasjonalrett i Norge (og Sverige), kan fortone seg som den reneste gift for en utlending. Likeledes er det mange nordmenn som får pustevanskeligheter etter å ha svelget et par munnfuller godt krydret indisk mat, mens mange asiater beklager seg over at vesteuropeisk mat er så dvask og fattig på smak.

Også når det gjelder de andre medfødte, biologiske behovene finnes det alltid kulturelle løsninger på dem, og kulturelle regler for hva som er riktig og hva som er galt. Seksualitet er ett viktig felt, ikke minst fordi det er nødvendig for å føre slekten videre. Så vidt vi vet, driver alle verdens folkeslag med sex (og de som eventuelt ikke gjør det, forsvinner ganske fort), men det er ganske store forskjeller mellom ulike samfunn med hensyn til hva som er tillatt og hva som er forbudt. Riktignok har alle samfunn forbud mot incest, sex mellom nære blodsslektninger, men bortsett fra noen få regler av denne typen, er det enorme forskjeller med hensyn til hva som er tillatt og hva som ikke er det. Her er det naturligvis også store forskjeller mellom ulike grupper av nordmenn – og blant ulike grupper av innvandrere. Noen er det vi ville kalle svært puritanske, mens andre er mer "frisinnede". Ikke desto mindre er de kulturelt ulike synene på sex og de dertil hørende kjønnsrollene en typisk kilde til konflikter mellom norske og innvandrere.

Et annet viktig område er økonomien i vid forstand, altså hvordan man skaffer seg det som trengs for å overleve. Her er forskjellene mellom ulike samfunn enorme. For det første er det store kulturelle variasjoner med hensyn til hva som regnes som nødvendig. Den kinesiske vismannen Lao-Tse advarte om at hvis du eier mer enn tre ting, eier tingene deg. Den dag i dag er det hundretusener av buddhistiske tiggermunker som lever etter slike retningslinjer. De eier bare klærne, tiggerstaven og risbollen sin, og spiser én gang om dagen. I vårt eget overflodssamfunn er en person fattig om han eller hun ikke har sin egen leilighet, bil og laptop; i en pakistansk eller afrikansk landsby ville en person som eier alt dette bli ansett som meget rik.(…)

Kultur er ikke bare lært, den overføres også i høy grad fra generasjon til generasjon. Mange av de ferdigheter, regler og kunnskaper hver enkelt av oss bruker daglig, har vi lært av forrige generasjon, som lærte dem av sin foreldregenerasjon. Avhengig av hvor vi kommer fra, har vi lært forskjellige ting. Samtidig – og det er et viktig poeng – forandrer kultur seg. Det som er norsk, somalisk eller polsk kultur i dag, var noe ganske annet for to hundre år siden.

I våre dager forandrer kultur seg kanskje fortere enn noen gang tidligere, som følge av verdensomspennende prosesser som har å gjøre med folkevandring, industrialisering, moderne massemedier med mer. Selv om moderniseringsprosessene ikke fører til at folk over hele verden blir kulturelt like, fører de til større kontakt og større gjensidig avhengighet over landegrensene.

Finn en samtalepartner og diskuter egne synspunkter og erfaringer med norsk kultur.

Tekst: Utdrag fra "Kulturforskjeller i praksis" av Thomas Hylland Eriksen og Torunn Arntsen Sajjad, Gyldendal 6 utgave 2015 – ISBN 978-82-05-48177-0

Foto 1: © Macsnap | istockphoto.com
Foto 2: © Alen Popov_getty_images
Foto 3: © Bartosz Hadyniak | iStockphoto