Vi deler den norske grammatikken inn i ti ordklasser:
Substantiv kalles også navneord, og er ordklassen som betegner navn på personer og steder (egennavn) og gjenstander, egenskaper, handlinger, etc. (fellesnavn).
Substantiv (kun fellesnavnene) er ord som man kan sette en artikkel foran, og det er artikkelen som bestemmer substantivets kjønn
Substantivene bøyes i: | |
tall | entall: en gutt |
flertall: gutter | |
bestemthet | ubestemt: jente |
bestemt: jenta | |
kasus | grunnform (nominativ): skolen |
genitiv: skolens elev |
Husk å være konsekvent når du velger artikkel og ending. Dersom du velger hunkjønnsartikkelen -ei foran substantivet, må du bruke endingen -a i bestemt form entall.
Verb blir også kalt gjerningsord, og forteller noe om
Verbet bøyes i ulike tider (tempus), og vi deler dem i svake og sterke verb etter hvordan de blir bøyd. Her ser du en oversikt over tempussystemet:
Presenssystemet | Preteritumssystemet |
Presens (nåtid) reiser |
Preteritum (fortid) reiste |
Presens perfektum har/er reist |
Preteritum perfektum hadde/var reist |
Presens futurum skal reise |
Preteritum futurum skulle reise |
Presens futurum perfektum skal/vil ha/være reist |
Preteritum futurum perfektum skulle/ville ha/være reist |
1. | a-/et- verb | å vaske |
2. | te-/de- verb | å dømme/å vare/å bygge/å leve |
3. | verb med vokalskifte i preteritum |
å gjøre/å spørre/å velge |
4. | dde- verb | å bo/å så |
Adjektivet er ord som forteller noe om substantivet. Vi kan si at det beskriver substantivet:
En flink elev
Et lite barn
En vakker blomst
Adjektivene bøyes i: | |
kjønn | hankjønn: en fin film – hunkjønn: ei fin bok – intetkjønn: et fint bilde |
tall | entall: en fin film – flertall: mange fine filmer |
bestemthet | en fin film – den fine filmen – noe fint vær – hennes fine bilder |
grad | positiv: fin – komparativ: finere – superlativ: finest |
Vi kan også gradbøye adjektivene ved hjelp av mer og mest | |
positiv | spennende |
komparativ | mer spennende |
superlativ | mest spennende |
Noen adjektiver har uregelmessig bøyning, f.eks. god: | |
god – bedre – best |
Merk:
Ordenstallene (første, andre, tredje, fjerde osv.) regnes som adjektiv, fordi de syntaktisk oppfører seg som adjektiver (den fjerde mannen).
Pronomenene er ord som brukes i stedet for substantiv:
Else/hun har kjøpt ny sykkel.
Boken/den ligger på skrivebordet.
De pronomenene som brukes i stedet for substantiv, kan deles inn i disse gruppene: | |
personlige pronomen | jeg, du, han, hun, den, det, de (og flere) |
refleksivt pronomen | seg |
resiprokt eller gjensidig pronomen | hverandre |
spørrepronomen | hverandre |
ubestemte pronomen | man, noen |
Personlig pronomen bøyes i entall og flertall, 1., 2. og 3. person:
Tall | 1. person | 2. person | 3. person |
Entall | Jeg, meg | Du, deg | Han, hun Det, den Han/ham, henne |
Flertall | Vi, oss | Dere | De, dem |
1. person er den eller de som snakker.
2. person er den eller de som vi snakker til.
3. person er den, det eller de vi snakker om.
Determinativene bestemmer hva substantivet refererer til (stolen min, den stolen, en stol, tre stoler, jentas egen stol).
1. | Eiendomsord (possessiv) | min, din, hans, hennes etc. |
2. | Pekeord (demonstrativ) | den, det etc. |
3. | Mengdeord (kvantorer) | en/ei/et, grunntall, ubestemt pronomen (ingen, alle, hver, enhver, alle) |
4. | dde- verb | å bo/å så |
Artikkelen er en determinativ, og står foran eller etter substantivet. Den forteller oss hva slags kjønn eller tall substantivet har.
Kjønn | Ubestemt form entall | Bestemt form entall | Ubestemt form flertall | Bestemt form flertall |
Hankjønn | En bil | Bilen | Flere biler | Alle bilene |
Hunkjønn | Ei jente | Jenta | Flere jenter | Alle jentene |
Intetkjønn | Et hus | Huset | Flere hus | Alle husene |
Adverb er ord som sier noe om
Adverbene forklarer verbet grundigere, og det kan også forklare verbsammensetninger, adjektiv eller hele setninger. Adverbene betegner tid, sted, måte, grad, motsetning, innrømmelse, følge, uthevelse, årsak og nektelse.
Adverbene har følgende undertyper:
Ordklassen konjunksjoner inneholder sideordningsordene og, eller, men, for, og binder sammen ord, ledd eller setninger.
Ordklassen subjunksjoner inneholder underordningsordene fordi, at, hvis, dersom. Disse ordene fungerer som innledere til leddsetninger. Til denne ordklassen hører også infinitivsmerket å, og ordet som.
Ordet som, tidligere kalt relativt pronomen, innleder leddsetningstypen som-setninger, og har dermed den samme funksjonen som subjunksjonene. Ordet «som» kan ikke erstatte et substantiv i en setning (slik de andre pronomenene kan) og bør derfor ikke kalles et pronomen.
Preposisjonene er ubøyelige ord. De brukes som regel sammen med et substantiv, et pronomen eller en infinitiv, og de sier noe om f.eks. steds-, tids- og årsaksforhold mellom det ordet de står sammen med, og et annet ord eller ledd i setningen:
Glasset står på bordet.
Stolen står inntil bordet.
Eleven sitter ved pulten.
Alle jobbet med å lære teksten utenat.