Portfolio
Intertekst old
»
VG 3
»
Språk- og kulturhistorie
»
Språkhistorie på 1900-tallet
Språkhistoria frå 1900 til i dag – test deg sjølv – fleirval
Intertekst VG3
Språkhistorie på 1900-talet
Språkhistorie på 1900-talet – fleirval – test deg sjølv
Vel riktig svar:
1.
Ved starten av 1900 var dei tre leiande partia Venstre, Bondepartiet og Høgre.
Ved starten av 1900 var dei tre leiande partia Venstre, Arbeidarpartiet og Høgre.
Ved starten av 1900 var dei tre leiande partia Bondepartiet, Høgre og Arbeidarpartiet.
2.
Arbeidarpartiet gjekk inn for riksmålet.
Arbeidarpartiet gjekk inn for nynorsken.
Arbeidarpartiet gjekk inn for samnorsklinja.
3.
Venstre, det gamle nynorskpartiet, gjekk etter kvart inn for samnorsklinja.
Venstre, det gamle nynorskpartiet, gjekk etter kvart inn for riksmålet.
Venstre, det gamle nynorskpartiet, gjekk etter kvart inn for bokmål.
4.
Samnorsken bygger på borgarskapet sitt talemål.
Samnorsken bygger på arbeidarklassen sitt talemål.
Samnorsken bygger på talemålet på landsbygda.
5.
Framgangen for nynorsk etter 1905 skuldast blant anna nasjonale straumar i tida.
Framgangen for nynorsk etter 1905 skuldast vanskeleg rettskriving i riksmålet.
Framgangen for nynorsk etter 1905 skuldast ynsket om å nærme seg det svenske skriftspråket.
6.
Tilbakegangen for nynorsk etter 1940 skuldast blant anna at nynorsken ikkje fekk innpass i byane.
Tilbakegangen for nynorsk etter 1940 skuldast blant anna at rettskrivinga var blitt så vanskeleg etter 1938.
Tilbakegangen for nynorsk etter 1940 skuldast blant anna dei økonomisk vanskelege tidene etter krigen.
7.
Språkreforma i 1917 hadde berre obligatoriske endringar.
Språkreforma i 1917 hadde berre valfrie endringar.
Språkreforma i 1917 hadde flest valfrie endringarr og nokon obligatoriske.
8.
Siktemålet med 1938-reforma var å dyrke fram eit stort mangfald av språkformer i språka våre.
Siktemålet med 1938-reforma var å dyrke fram flest mogeleg felles språkformer i nynorsk og bokmål.
Siktemålet med 1938-reforma var å reindyrke enkelte særprega former.
9.
I 1939 vedtok skulestyret i Oslo at bøkene i Oslo-skulen skulle ha radikale former som snø, etter, døra osv.
I 1939 vedtok skulestyret i Oslo at bøkene i Oslo-skulen skulle ha konservative former som sne, efter, døren osv.
I 1939 vedtok skulestyret i Oslo at bøkene i Oslo-skulen også skulle ha tekstar på nynorsk.
10.
Bokmålsreforma i 1981 gjer det mogeleg å bruke fleire konservative former.
Bokmålsreforma i 1981 er det endelege gjennombrotet for samnorsklina.
Bokmålsreforma i 1981 gjer ende på heile samnorsklina.
11.
På nynorsk er det ikkje lov å skrive ord som leilegheit og følelse.
På nynorsk bør du ikkje skrive ord som leilegheit og følelse.
På nynorsk er det lov å skrive ord som leilegheit og følelse.
Check answers
Intertekst old
VG 1
Skriftlig
Skriverammer og skrivetips
Sjangre og teksttyper
Muntlig
Argumentasjon og retorikk
Kulturmøter
Språk
Oppsummering av kapitlene i boka + kapittelquizer
VG 2
Skriftlig
Modelltekster og elevtekster (tilbakemeldinger på lærersida)
Skriverammer og skrivetips
Sjangre og teksttyper
Muntlig
Retorikk og argumentasjon
Litteratur og verdier
Folkedikting
Middelalder – 500–1500
Renessanse og barokk – 1500–1600
Opplysningstid – 1700-tallet
Romantikk og nasjonalromantikk – 1800–1850
Språk- og kulturhistorie
Norrønt og moderne norsk
Førestillingar om det norske
Medium og sakprosa
Norsk språkhistorie
Oppsummering av kapitlene i boka
VG 3
Skriftlig
Elevtekster og modelltekster
Skriverammer og skrivetips
Sjanger og teksttyper
Fordypningsoppgaven
Oppgaver
Muntlig
Retorikk og argumentasjon
Litteraturhistorie
Poetisk realisme, realisme og naturalisme 1850–1890
Tidlig modernisme og nyromantikk 1890-årene
Nyrealisme / etisk realisme – 1905–1940
Tradisjonalisme på 1900-tallet
Postmodernisme og nyere litteratur – 1980–idag
Sakprosa frå 1850 til i dag
Språk- og kulturhistorie
Språkhistorie på 1900-tallet
Arnulf Øverland – samnorsk – tale
Språkhistoria frå 1900 til i dag – test deg sjølv – fleirval
Talemål
Dei nordiske språka
Samisk språk og kultur
Oppsummering av kapitlene
Grammatikk på nynorsk og bokmål
Nynorsk – drilloppgaver
Verb
Substantiv
Adjektiv
Genitiv
Adverb
Pronomen og determinativ
Spørjeord
An-be-het-else
Setningsbygging
Omsetjing frå bokmål til nynorsk
Nynorsk – grammatikk
Bokmål – grammatikk
Skriveregler og tegnsetting
Skriveregler
Tegnsetting
Presist språk
Lærerressurs Vg1
Undervisningsopplegg
Skriftlig
Sjangerarbeid
Muntlig
Retorikk og argumentasjon
Nynorsk
Skjemaer og maler
PowerPointer til kapitlene
Fasiter til oppsummeringsspørsmålene
Tekstbank
Skjønnlitterære tekster
Sakprosatekster
Digitale tekster
Årsplaner og læreplan
Årsplaner
Læreplaner
Rettelser til boka
Kontakt oss
Lærerressurs Vg2
Undervisningsopplegg
Skriftlig
Sjangerarbeid
Muntlig
Retorikk og argumentasjon
Nynorsk
Skjemaer og maler
PowerPointer til kapitlene
Fasiter til oppsummeringsspørsmålene
Tekstbank
Skjønnlitterære tekster
Sakprosatekster
Digitale tekster
Film, musikkvideo
Læreplaner og årsplaner
Rettelser til boka
Kontakt oss
Lærerressurs Vg3
Undervisningsopplegg
Skriftlig
Nynorsk
Sjangerarbeid
Retorikk og argumentasjon
Sakprosa
Skjemaer og maler
PowerPointer til kapitlene
Fasiter til oppsummeringsspørsmålene
Læreplaner og årsplaner
Kontakt oss
resources
fonts
graphics
stylesheet and templates
thumbnails
Login
Username:
Password:
Log in
Forgotten password?
Log in using e-portal
daafa799-a423-4606-a07f-349cd6dd5f6e