Vel riktig presposisjon.
Kvart menneske er ei øy, som kjent. Så det må bruer . Uendeleg mange slags bruer. Naturleg nok har vi lært den bygningskunsten grundig.
Det finst finare bruer enn ord over andre, men berre den rette, sjeldne stund. Den lydlause stund når alt står stille for ikkje å gå stykke, medan den minste rørsle er ei gåve same tid – då er ord ubrukelege. Eller når ein fingertupp langs ein arm er som springande bruer gull.
Likevel: tusen gonger oftare er ordet bru.
Eit under ei bru.