Skriv inn verbet i fortid/preteritum.
I ukene etter (ta) han bakveien opp til huset, (unngå) veikrysset på framsiden av hovedbygningen hvor sykkelen lå. Senere (kjøre) han rett forbi den, (svinge) inn på tunet og (forsøke) så godt det lot seg gjøre å ikke kikke nedover veien.
Da det (være) gått fem uker, (våkne) han en morgen og (synes) det (få) være nok. Han (gå) ut på kjøkkenet hvor kona (lage) frokost, (kle) på seg kjeledress og slagstøvIer, (drikke) kaffen som kona (skjenke) i til ham, (gå) besluttsomt nedover veien og fram til sykkelen. Hjulet var bøyd, ugresset (sno) seg opp mellom eikene, rammen og det vesle setet (være) fullt av skitt og søle. Han (gripe) tak i sykkelen, (nøle) et øyeblikk, (løfte) den i et rykk og (gå) raskt tilbake samme vei som han (komme). Han (demontere) sykkelen på gårdsplassen; (skru) av setet og styret, (legge) det skadde hjulet og de ulike delene i en pappeske og (sitte) den ved siden av søppeldunken. Han (håpe) at søppelmannen ville ta med seg pappesken og overse at den inneholdt spesialavfall. Det (skje) ikke. Søppelmannen (la) pappesken bli stående.